I dag er det mange banker som tilbyr forbrukslån. Derfor kan det være vanskelig å vite hvem man skal velge. Det kan være lurt å bruke litt tid på å se på de forskjellige bankenes nettsider, for å få oversikt. De fleste banker kan hjelpe en med å finne ut hva vilkårene er, som for eksempel Nordea sin lånekalkulator. Der kan man skrive inn det beløpet man ønsker å låne, og så vil kalkulatoren vise relevante tall for lånet.
Forbrukslån er en samlebetegnelse på flere forskjellige lån. Man har det man kanskje tenker på som det vanlige forbrukslånet, hvor man låner en sum med penger. Forhåndsfinansiering av varer regnes også inn i denne kategorien. I tillegg er også kredittkortgjeld inkludert her. Det disse lånene har til felles, er at det ikke er nødvendig å stille sikkerhet for å få lånet. Man trenger for eksempel ikke stille sikkerhet i bolig eller bil.
Vekst og ny forskrift
I løpet av de siste årene har det vært en økende vekst i forbrukslån. For rundt 10 år siden utgjorde forbrukslån ca. 2 % av den samlede gjelden i Norge. Hvis man sammenligner med tallene i dag, har det vært en markant økning. Nå utgjør forbrukslån ca. 4 % av den samlede gjelden. Ettersom man ikke trenger stille med sikkerhet for å ta forbrukslån, vil derfor disse lånene være et større usikkerhetsmoment for bankene.
Denne veksten har ført til at forbrukslån har blitt diskutert en del i den offentlige debatten. Fra politisk hold har det vært et ønske om å regulere forbrukslån i større grad. Derfor presenterte Finansdepartementet en ny forskrift i starten av 2019. Denne forskriften skal gjelde fram til 31. desember 2020. Forskriften retter seg mot banker og finansieringsforetak som tilbyr forbrukslån. Tanken er at reguleringen skal gjøre markedet for forbrukslån tryggere, både for låntaker og norsk økonomi.
Strengere krav
Med den nye forskriften har kravene til bankene og finansieringsforetakene blitt strengere. Tidligere kunne man for eksempel ha en nedbetalingstid på 12 år. Nå har denne tiden blitt redusert til 5 år for alle låntakere. I forskriften står det også at bankene skal kreve inn månedlige betalinger på lånet. Man kan fortsatt refinansiere eksisterende gjeld, men det er en forutsetning at refinansieringen ikke overstiger lånets totale kostnad eller at nedbetalingstiden blir lengre.
Nå er det også lagt inn en begrensning på hvor høyt beløp man kan låne. Per i dag er det slik at banken ikke kan gi lån hvis gjelden er høyere enn låntakers årsinntekt de siste fem årene sammenlagt. Dermed skiller forbrukslånet seg fra for eksempel boliglån. Dessuten skal bankene gjøre en kredittvurdering av låntaker, og se hvorvidt låntaker kan tåle en renteøkning på 5 %. Dette skal være med på å gi en større sikkerhet for bankene og finansieringsforetakene.
Bankenes egne premisser
Det er rom for at bankene også kan sette egne premisser når det kommer til å gi forbrukslån. Disse kravene kan ikke gå imot den fastsatte forskriften, men fungerer som et tillegg. Det vil si at bankene har mulighet til å ha enda strengere regler enn det som er forskriftsfestet. Her står bankene altså til en viss grad fritt til å velge hva de skal legge vekt på, noe som gir variasjoner på lånemarkedet.
Det er noen krav som gjerne går igjen hos de forskjellige bankene. Et typisk krav som kan settes til låntaker, er for eksempel at man må være over en viss alder. Nordea har blant annet stilt et krav om at låntaker må ha fylt 21 år. Det gjelder også hvis man er to som skal søke sammen, begge må da nå alderskravet. Bankene kan også sette krav om brutto årsinntekt. Dette skal fungere som sikkerhet for tilbakebetaling av lånesummen.
Hvordan man kan gå fram som låntaker
I havet av banker som tilbyr forbrukslån, kan det derfor føles som en stor oppgave å sette seg inn i hva de enkelte bankene krever. Det kan allikevel være lurt å bruke tid på nettet på forhånd for å se om man møter kravene til den enkelte bank. Det kan i lengden være tidsbesparende, sånn at man slipper å bruke tid på samtaler og kredittsjekker. På den måten kan man rette seg inn mot de bankene som er mest aktuelle.
Når man har funnet den eller de bankene man ønsker å forhøre seg hos, er det viktig å gå grundig til verks. Som låntaker har man blant annet krav på å få vite lånets totale kostnad. På forbrukslån kan den effektive renten bli rimelig høy, og dermed vil man måtte ut med mer enn bare lånesummen. Det betyr også at det kan være smart å få tilbud fra flere banker, for å se hvem som gir de beste vilkårene.
Det første tilbudet er ikke nødvendigvis det beste
- Kredittkort med ramme på under 25 000 er unntatt reguleringene i forskriften
- Bankene kan også gi noen lån som bryter med forskriften
Når man skal ta opp lån, er det alltid lurt for låntaker å sette seg godt inn i rammebetingelsene, for å unngå overraskelser. Det er viktig at man er sikker på at økonomien tåler belastningen av nedbetalingene på lånet. Derfor kan det være en god idé å få tilbud fra flere banker, slik at man ser hvem som tilbyr de mest gunstige vilkårene. Disse tilbudene kan brukes til forhandlinger med banken, slik at man får presset renten enda litt lavere.